Bastianprisen 2007
(hentet fra Norsk Oversetterforenings hjemmesider)
Bastianprisen 2007 ble utdelt torsdag 27.9. under feiringen av oversetternes skytshelgen St. Hieronymus. Bastiankomiteen besto i år av Sidsel Mellbye, Kjersti Scheen og Ole Michael Selberg.
Bastianprisen for barne- og ungdomslitteratur ble ikke delt ut i år.
Bastianprisen gikk til Grete Kleppen for hennes oversettelse av Hélène Cixous: Blendverk, Gyldendal 2006.
Bastiankomiteen presenterte i begynnelsen av september følgende finalister:
Fartein Døvle Jonassen med oversettelsen Moderløse Brooklyn av J. Letham.
Grete Kleppen med oversettelsen Blendverk av H. Cixous.
Tom Lotherington med oversettelsen Ved klaveret av J. Echenoz.
Komiteens tale ved prisutdelingen:
“Denne gangen var det over tredve bøker som alle skulle vurderes nøye i løpet av sommermånedene. Og de skulle selvfølgelig også drøftes frem og tilbake. Sannelig godt været ikke slo til i år, slik at det falt lettere å lese og lese og lese. Ikke for det, det har vært utrolig lærerikt uansett – interessant, utfordrende og til dels tålmodighetskrevende. Og vi har vært — heldigvis får jeg si — ganske så enige hele veien.
Etter mange leseøkter, møter og samtaler skulle tre finalister velges. Det var ikke enkelt. Man finner stadig noe nytt ved en oversettelse, en ny formulering, en artig vri, en original løsning.
Men det vi landet på – helt enstemmig – var tre temmelig ulike romaner. En oversatt fra amerikansk, to oversatt fra fransk. Jeg nevner alle tre.
Den amerikanske romanen er Moderløse Brooklyn av Jonathan Lethem, oversatt av Fartein Døvle Jonassen. En mildt sagt uvanlig detektivroman med en enda mer uvanlig “helt”. Helten lider av Tourettes syndrom og er bokens forteller. Vi følger tankene og tvangshandlingene hans, som er like springende, usammenhengende og til dels absurde som “ticsene”. Oversetteren han funnet svært kreative, morsomme og treffende løsninger. Det er uhyre dyktig gjort, for hvordan gjenskaper man språklige tics og bakvendtsnakk, attpåtil fra amerikansk storbyslang, til norsk? Spesielt godt har han formidlet den kule, tøffe detektivstilen som helt plutselig vris og vendes på og hakkes opp i småbiter.
En ganske annerledes roman er den tilsynelatende enkle Ved klaveret av den franske forfatteren Jean Echenoz, oversatt av Tom Lotherington. Det er en liten, fortettet og etter hvert ganske uhyggelig historie om den pertentlige og noe sære konsertpianisten Max som dør før vi er kommet halvveis i historien, og som havner i et slags limbo. Boken har en tørrvittig tone, og et litt gammelmodig språk med uventede innslag av pussige stilbrudd. Utbrudd som ”jammen, jaså gitt, det får en si” er også lettere gammelmodige, småkomiske, og gir et bilde av hovedpersonen Max og hans tilværelse, splittelsen mellom høyverdig kunst ved klaveret og banalt, kjedelig hverdagsliv med alkohol, ensomhet, lengsel. Den fransk atmosfæren er beholdt, boken er utvilsomt fransk, men oversatt til elegant og stilsikkert norsk.
Den tredje romanen er også oversatt fra fransk. Det er den franske feministen og forfatteren Hélène Cixous’ Blendverk. Opphavlege scenar, oversatt til nynorsk av Grete Kleppen. Boken er tredje del av en trilogi som ennå ikke foreligger i sin helhet på norsk. Andre del, Osnabrück, utkom i 2003. Vi får håpe at også første del etter hvert vil bli oversatt.
Boken er en barndomserindring fra Algerie og kretser –tilsynelatende – rundt en fars bortgang, en sykkel og en hund. I en særpreget stil forteller forfatteren om hvordan det var å vokse opp i Algerie under og etter den andre verdenskrigen. Som datter av jødiske foreldre faller hun utenfor i alle sammenhenger. Familien er for fransk for algerierne og for jødisk for de franske. Utestengning og isolasjon er temaet: “Heile tida då eg budde i Algerie drøymde eg om å nå fram til Algerie ein dag, eg kunne ha gjort kva som helst for å greie det…” slår an åpningstonen.
Men den personlige barndomserindringen flettes også inn det som skjer ute i verden – mellomkrigstiden, jødeforfølgelsene, annen verdenskrig, krigen mellom Algerie og Frankrike, tvangsflytting av franskmenn og jøder. Samtidig viser Cixous hvordan fremmedfølelsen legger grunnlaget for hennes senere virke som forfatter og filosof. De små episodene med hunden og sykkelen vekkes til live mange år senere og får ny mening. Erindringene fylles også ut ved at forfatteren slipper til brorens og morens fortellinger og erindringer fra den samme tiden og de samme episodene. Faktiske og fiktive element flettes sammen, og det kan iblant være vanskelig å skille mellom det som faktisk skjedde og det som er minner, og som skjer i fortellerens drømmer og fantasier.
Hélène Cixous (f. 1937) er kjent som romanforfatter, essayist, dramatiker, litteraturprofessor og teoretiker. Hun er også en av Frankrikes, og verdens, toneangivende feministiske forfattere.
I sine verk presenterer hun problemet ved det å skrive historie, enten det dreier seg om ens personlige egen historie, en nasjons historie eller en etnisk gruppes historie.
Blendverk. Opphavelege scenar, heter på fransk Les rêveries de la femme sauvage. Scènes primitives. Tittelen viser til Jean-Jacques Rousseaus klassiker Les rêveries du promeneur solitaire, hvor utestengning og ensomhet er et grunnleggende tema.
Rousseau lar seg også høre gjennom hunden Fips: “Men kva vil det seie å vere jøde … og arabar, og hund, ven, bror, fiende, pappa, fridom, det finst berre urettvise og brutalitet. Her er eg altså åleine på jorda, har ikkje anna enn einsemda mi til bror, søster, nærmaste far, omgangsven.”
SPRÅK OG OVERSETTELSE
Utfordringene ved å oversette en særegen forfatter som Hélène Cixous har vært å gjengi hennes høyst spesielle språk og stil på norsk. Det er ingen liten utfordring. Cixous er langt fra en enkel forfatter å overføre til norsk. Hun regnes som opphavskvinnen til den såkalte ”L’ecriture féminine”, kjønnskrift eller kvinneskrift om man vil. Stilen er røff og tøff, iblant grovhugget, og en blanding av muntlig og skriftlig stil som kan virke helt andpusten når fortelleren snakkeskriver i vei. Språket håndteres på en måte som gjør at man som leser plutselig befinner seg inne i hovedpersonens følelsesliv og tar del i hennes erfaringer, drømmer, grublerier og ensomme oppvekst.
Etter juryens vurdering har Grete Kleppen løst denne krevende oppgaven med bravur. Det er blitt en gjennomarbeidet, overbevisende og svært god oversettelse. Boken er oversatt til smidig, kreativt og poetisk nynorsk. Nynorsken kler denne formen spesielt godt, språket blir ekstra kraftfullt og konkret. Det er en oversettelse av svært høy vanskelighetsgrad med sin blanding av gammelord og nyord, poesi og røff prosa. Foruten det rent språklige krever den dessuten inngående kjennskap til historie, fransk litteratur, politikk og psykologi.
Hélène Cixous´ innfløkte, sensuelle, intellektuelle, poetiske, røffe, drømmende og váre stil er etter juryens mening ivaretatt på aller beste måte i Grete Kleppens kraftfulle, presise og malende nynorske versjon.
Det er derfor en stor glede for Bastiankomiteen for voksen skjønnlitteratur å overrekke Bastianprisen for 2007 til Grete Kleppen.
Gratulerer!”
Sidsel Mellbye for Bastiankomiteen 2007
