Kritikerprisen for beste oversettelse - Nominasjonene er klare!
Nominerte til Kritikerprisen for beste oversettelse
Gunnstein Bakke og Ingrid Storholmen for omsettinga frå engelsk til norsk av Juliana Spahr: Alle med lunger kopla saman, Samlaget
I denne diktdagboka vender den amerikanske poeten Juliana Spahrs seg kjærleg til ”alle deg” og trekk nyhende frå heile kloden etter 11. september 2001 inn i dikta. Eget aner at Irak vil bli invadert, og skriv ”i håp om å forstå korleis dette ville skje.” Dikta vev det politiske og samfunnsmessige inn i eget si verd og flettar egets omsorg inn i ’deg’. Det er eit poetisk synteseforsøk som skriv det kollektive og politiske inn i det individuelle, og let eit formelt og upersonleg maskineri møte den sentrallyriske einsemdas tale. Boka rommar på sett og vis formelle systemdikt, der ein uttala strategi – å følgje med på nyhende – set i verk ein språkleg struktur som vert utprøvd i ei langsam, rytmisk akkumulerande biletrørsle. Spahrs poesi er aktuell fordi han dreier seg om korleis eget og deget skal innrette seg i ei verd der informasjon blir slynga ut utan spesiell adressat, og utan at den einskilde har mulegheit til å svare. Omsettinga til Gunnstein Bakke og Ingrid Storholmen yter diktprosjektet til Spahr stor språkleg rettferd.
Steinar Lone for oversettelsen fra rumensk til norsk av Mircea Cartarescu: Orbitor. Venstre vinge, Bokvennen
Orbitor. Venstre vinge er første del av Mircea Cartarescus delvis selvbiografiske trilogi fra det senmoderne Romania, påbegynt i 1996 og fullført først i 2007. Ved hjelp av et sansemettet og svært nyansert språk skildres unggutten Mirceas oppvekst i Bucuresti på en slik måte at barndommens tapte univers med alle dets underlige fantasier, oppdagelser og stadier av forandring fremstår nærmest glassklart for leseren. Selv den hypnagogiske tilstanden mellom drøm og virkelighet, som er en av romanens foretrukne, er skarpt gjengitt i dette som kanskje kan beskrives som en hyperrealistisk totalroman der metamorfosen og minnet er leitmotiv og menneskets monstrøse indre liv er et viktig omdreiningspunkt. Steinar Lones langvarige interesse for rumensk kultur og historie generelt og dette forfatterskapet spesielt, bidrar utvilsomt til å ivareta Cartarescus særpregede stil, og gjenskape Orbitors komplekse litterære arkitektur på en overbevisende måte.
Tom Lotherington for oversettelsen fra fransk til norsk av Jonathan Littell: De velvillige, Aschehoug
Littells debutroman om SS-offiseren Max Aue er fengslende på en ubehagelig måte, og dens hyperrealisme er utstyrt med en omdiskutert moralsk dobbelbunn. Jeg-fortellerens autentiske beskrivelser av tilintetgjørelseskrigen på Østfronten føyer et litterært kapittel til historien om ondskapens banalitet. De velvillige er en moderne krigsroman som balanserer mellom det spekulative og det moralfilosofiske. I Aues selvbevisste bekjennelser angripes ikke bare gjerningsmannen, men også leserens voyeurisme og fordømmelsestrang. I hjemlandet Frankrike ble romanen en prisbelønnet bestselger, i Tyskland møtte den hard kritikk. Tom Lotherington har oversatt de over tusen sidene med et sikkert grep om de terminologiske utfordringene som Littells nådeløse realisme avføder. Det oversettes fra fransk til norsk via et byråkratisk og militært nazitysk som Lotherington elegant integrerer i teksten.
Arild Vange for oversettelsen fra tysk til norsk av Franz Kafka: Dagbøker 1909–1923, Gyldendal
Franz Kafka er en moderne klassiker, og dagbøkene, som nå er oversatt til norsk for første gang, bidrar til å komplettere Kafka-litteraturen på norsk. Dagbøkene blander litterære betraktninger og biografiske bekjennelser med eksistensielle grublerier knyttet til kjærlighetslivets irrganger og til den vanskelige balansegangen mellom arbeidet i forsikringsselskapet og forfattergjerningen. Men dagbøkene framstår kanskje aller helst som et verdifullt litterært skrivebordslaboratorium der estetiske betraktninger, lesefrukter, litterære utkast og skisser opptrer side ved side. Selv om Max Brod skriver at dagbokformen har en tendens til å vise en defekt barometrisk kurve fordi den oftest registrerer de eksistensielle nedturene, viser reisedagbøkene en livligere og mer humørfylt Kafka enn en er vant til. Arild Vange har oversatt de fragmentariske Dagbøker 1909-1923 til et ledig og troverdig norsk.
