Sebalds psykiske landskap (omtale av Ingvild Burkey)
Kilde:
Klassekampen · 19 september 2008
Det ville være en grov forsømmelse å bruke en dobbeltside på Vertigo uten å nevne Geir Pollens strålende oversettelse, som han burde få en pris for, om han ikke alt har fått det, og som minner oss om at også bokmål er et rikt språk, selv om den av bokhandlerkjedene foretrukne normalprosaen gjør sitt beste for å få oss til å glemme det.
W.G. Sebald: Vertigo (Gyldendal, 2005)
Kilde: Morgenbladet · 29 august 2008
«De maktsykes tale er ufrivillig komisk i Kristian Smidts gjendiktning av Shakespeare.»
(...)
«Når dette er sagt, er det storartet at vi får flere norske versjoner av samme verk fra verdenslitteraturen. For en luksus! Og da er det selvsagt bare stas at versjonene virkelig er forskjellige, at de vektlegger ulike kvaliteter ved originalen, at noen gjendiktninger er frie, mens andre er mer konvensjonelle og eksakte, eller arkaiske,» skriver Espen Grønlie i sin anmeldelse i Morgenbladet 29. august 2008.
Kilde: Fredrikstad Blad · 1 juni 2008
«Oversetteren Sissel Lie har på forbilledlig vis fanget de merkelige nyansene i hovedpersonens beleste og på samme tid naive virkelighetsoppfatning, der den gammeldagse uttrykksformen ivaretas, samtidig som de underlige refleksjonene fremstår slik de gjør i originalteksten: Omstendelig, men ikke tungt; trist, men ikke resignert.»
Kilde: Morgenbladet · 2 mai 2008
Selma Lagerlöf
Dagbok for Selma Ottilia Lovisa Lagerlöf. Mårbacka III
Oversatt av Per Qvale. 205 sider. Forlaget Oktober. 2008.
(...)Lagerlöf skriver nemlig så subtilt og nyansert, at verkene har stor verdi nettopp som tekster. Og når jeg først er i gang med å si at Lagerlöfs tekster har en egenverdi akkurat som de er, må jeg vel også si at man ideelt sett burde lese dem på originalspråket. Men oversetter Per Qvale har absolutt taklet utfordringene med å gjengi noe av Lagerlöfs värmlandske muntlighet.
Oversettelser fra svensk til norsk er viktige for å skape oppmerksomhet rundt verk som ellers ville forblitt innelåst i den svenske nasjonalskattekisten – disse tre verkene hadde jeg neppe noensinne lest hvis de ikke ble utgitt på norsk. Nå som de er utgitt, kan jeg anbefale dem: På svensk hvis man er opptatt av lyden av språk, på norsk hvis man primært er opptatt av den såkalte virkeligheten – og hvorfor ikke på begge språk, hvis man trenger både språk og virkelighet?
Kilde: Vinduet #1 2008 · 23 april 2008
Knut Johansens gjendiktning av Les Murrays langdikt Fredy Neptune er en berikelse for norsk poesi.
(Stuelands artikkel finnes kun i papirutgaven.)
Kilde: Aftenposten · 20 april 2008
Gowdys prosa flyter i Tone Formos oversettelse rytmisk og uanstrengt av sted, og det er paradoksalt nok ikke helt uproblematisk. Den ubesværede stilen og den velsmurte plotstrukturen danner nemlig ikke en kontrast til Rons mørke handlinger, slik man kunne tenke seg. Det er snarere slik at språket, handlingsutviklingen og forsøket på å gjøre overgriperen menneskelig tilsammen gir boken et litt smakløst anstrøk av underholdning. Det mest foruroligende med Hjelpeløs er derfor at den er foruroligende lett å lese.
Kilde: Aftenposten · 30 mars 2008
Med utgivelsen av Gull – breva frå far min, er den franske forfatteren og litteraturteoretikeren Hélène Cixous’ selvbiografiske trilogi tilgjengelig i sin helhet på norsk, og oversetter Grete Kleppen har dermed fullført et bemerkelsesverdig fortolkningsarbeid, hvor hun tydelig har lagt vekt på å få med så mye som mulig av Cixous’ språktone, ordspill og utnyttelse av dobbeltbetydninger.
Kilde: Bergens Tidende · 3 mars 2008
Michaux i flott utgivelse på norsk
Henri Michaux: «Streker»
Gjendiktet av Simen Hagerup
Biblioteket Gasspedal
Kilde: Morgenbladet · 29 februar 2008
John Berger skriver så godt at tekstene blir verdiløse når forlaget slurver med oversettelsen.
John Berger
Det er her vi møtes
Oversatt fra engelsk av Knut Johansen.
Kilde: Fredrikstad Blad · 24 februar 2008
Fortellinger
Oversatt av Knut Johansen
Gyldendal
“(...)Det er her vi møtes må med sine hårfine nyanser ha vært en krevende bok å oversette. Knut Johansen har gjort jobben både grundig og musikalsk. Boken er rett og slett deilig å lese.”
