Oversettelsens umulighet, diktningens mulighet (bokomtale av Kari Løvaas)
Kilde:
nypoesi.net · 3 september 2002
Mange av Hölderlins dikt handler om «metaforen» – (u)muligheten av overføring, transport, møte. Dikteren er den utsatte formidleren mellom ytterpoler: guder og mennesker, øst og vest, gresk gullalder og europeisk nåtid. I diktene manifesterer formidlingsforsøkene seg som en pendling mellom minne og foregripelse: «profetiskt, drömmande», som det heter i «Nymfen Mnemosyne».
Kilde: Verdens Gang · 15 juli 2002
Terningkast 3 Manglende poetisk gjennomarbeiding gjør at Arild Vanges gjendiktning av Georg Trakls «Dødens nærhet» ikke helt blir hva den kunne ha blitt: en utfordrende og rystende konfrontasjon med et av forrige århundres mest særpregede forfatterskap.
Kilde: Klassekampen · 5 februar 2002
Strålende gjendiktning av en milepæl både i surrealisme- og négritudelitteraturen. Aimé Césaire: Opptegnelser ved hjemkomsten til fødelandet Oversatt og med etterord av Kjell Olaf Jensen.
Kilde: Aftenposten · 6 januar 2002
Ovid: HEROIDES – HELTINNEBREV Gjendiktet av Thea Sellaas Thorsen Gyldendal * Et verdifullt bidrag til forståelsen av den antikke arven.
Kilde: Aftenposten · 13 desember 2001
Peter R. Holm: DIKTET SOM TOK FJELLETS PLASS Gjendiktninger av engelskspråklig og spanskspråklig lyrikk Aschehoug * En stor norsk poets tolkning av utenlandsk lyrikk.
Kilde: Tidsskrift for den Norske Lægeforening · 30 november 2001
Er det mulig å gjendikte syngende setninger i et annet språk? Arild Vange har en interessant refleksjon over sin gjendiktning, og bemerker bl.a. at det mer er snakk om å fortyske det norske språk enn å fornorske Trakl.
Kilde: Aftenposten · 31 oktober 2001
Erling Kittelsen VINDKALD Aschehoug * «Vindkald» er Kittelsens oppfølger til «Hun»: nye gjendiktninger av Eddadikt.
Kilde: Dagbladet · 22 oktober 2000
Hvorfra denne tanken om å gjendikte et av den vestlige kulturhistories store litterære verk? Hvorfor gjendikte et verk fylt av slik praktfull poesi og sterke bilder? Tilgjengelighet oppgis på smussomslaget som en grunn, for å presentere verket i «en poetisk og moderne form».
