Lengre tekster om oversettelse
Her forsøker vi å samle lengre artikler, essays o.l. om oversettelse og gjendiktning, de fleste hentet fra andre fora; tidsskrifter på nett og på papir. Vi tar også imot upubliserte tekster til vurdering og evt. redaksjonell tilbakemelding. Disse vil også kunne vurderes for publisering i bokform. Rettighetene til tekster som kun publiseres på våre nettsider ligger hos skribenten selv. Denne nettsiden er ment som interessevekker og oppslagsverk; bruk derfor gjerne siden som et utprøvingsrom for nye tekster. Vi ber om at tekstenes opphavsrett respekteres.
Kilde: London Review of Books · 14 November 2010
Madame Bovary: Provincial Ways by Gustave Flaubert, translated by Lydia Davis Penguin, 342 pp, £20.00, November 2010
Imagine that you are about to read a great French novel for the first time, and can only do so in your native English. The book itself is more than 150 years old. What would/ should/do you want? The impossible, of course. But what sort of impossible? For a start, you would probably want it not to read like ‘a translation’. You want it to read as if it had originally been written in English – even if, necessarily, by an author deeply knowledgable about France. You would want it not to clank and whirr as it dutifully renders every single nuance, turning the text into the exposition of a novel rather than a novel itself. You would want it to provoke in you most of the same reactions as it would provoke in a French reader (though you would also want some sense of distance, and the pleasure of exploring a different world). But what sort of French reader? One from the late 1850s, or the early 2010s? Would you want the novel to have its original effect, or an effect coloured by the later history of French fiction, including the consequences of this very novel’s existence? Ideally, you would want to understand every period reference – for instance, to Trafalgar pudding, Ignorantine friars or Mathieu Laensberg – without needing to flick downwards or onwards to footnotes. Finally, if you want the book in ‘English’, what sort of English do you choose? Put simply, on the novel’s first page, do you want the schoolboy Charles Bovary’s trousers to be held up by braces, or do you want his pants to be held up by suspenders? The decisions, and the colouration, are irrevocable.
Kilde: Prosa 03/09 (nett) · 15 June 2009
NORLA, Senter for norsk skjønn- og faglitteratur i utlandet, arrangerte 24.–26. mai 2009 tidenes største konferanse for oversettere som oversetter fra norsk til andre språk. Rundt 150 oversettere var samlet på Klækken på Ringerike for et to dagers dypdykk i norsk litteratur. Utenriksminister Jonas Gahr Støre åpnet konferansen. Men hvordan finner egentlig norsk sakprosa veien ut over landegrensene? NORLAs rådgiver for faglitteratur, Per Øystein Roland, har skrevet en ny artikkel til www.prosa.no om utenlandssalg, støttemuligheter med mer.
Kilde: Prosa 03/09 · 17 April 2009
På det ærverdige Schloss Leopoldkron i Salzburg ble det i februar i år organisert et seminar som hadde samlet deltakere fra forlagsverdenen, fra internasjonale kulturorganisasjoner, nasjonale og internasjonale oversetterorganisasjoner og endelig oversetterteoretikere – vel 70 deltakere fra alle verdensdeler og 27 land, som i fem dager tok for seg oversettelsens og oversetterens rolle i det såkalte globale samfunnet. Små språk forsvinner, de mindre er truet og først nå oppdager man at om verdens kulturmangfold skal kunne overleve, må oversetteren og den oversatte litteraturen få en helt annen posisjon. En av de spesielt innbudte var professor emeritus og sinolog Göran Malmqvist, medlem av Svenska Akademien. Hans oversikt over situasjonen per i dag munnet ut i et konkret forslag. En forkortet utgave av hans foredrag er her oversatt fra engelsk av Ellinor Kolstad, en av de tre norske deltakerne.
Hvordan styrker vi oversettelsen som genre? Og hvordan kan vi bedre skape anerkjennelse og synliggjøre oversetterens rolle i en global kontekst, og aller helst komme med konkrete forslag og ideer for å realisere dette?
Kilde: Prosa 03/09 · 17 April 2009
For folk flest framstår oversetting som «Språk A inn, språk B ut». Slik er det dog ikke. For oversetterne er for eksempel forskjellene mellom skjønnlitteratur og sakprosa såpass markante at oversettere i Norge tilhører to forskjellige foreninger. Hva bunner egentlig forskjellen i? Og hva er problemene med å oversette norsk til engelsk? En liten uflukt tilbys. Skjønnlitteratur er i seg selv en form for realitet med sitt eget univers, mens sakprosa representerer en utenforliggende virkelighet: historiske figurer, hendelser, fagområder og andre tekster. Det mest ødeleggende som kan sies om en sakprosaforfatter, er at han eller hun har funnet på ting, mens en romanforfatter som ikke finner på ting, knapt kan kalles en forfatter i det hele tatt! Denne distinksjonen er grunnleggende for oversetternes arbeid, og forklarer hvorfor prioriteringene blir ulike.
Kilde: Vagant.no · 16 January 2008
Intervjuet med Georg Johannesen trykket i Vagant 3/2005 var det siste som ble gjort med ham. Utgangspunktet for intervjuet var samtaler gjennom et tre dagers opphold på Johannesens sommersted på Sørlandet. Senere ble intervjuet bearbeidet gjennom skriftlig korrespondanse. Versjonen som ble trykket i Vagant, var den siste varianten i en prosess, der alle Johannesens endringer var inkorporert. På Johannesens forslag ble den trykkeklare versjonen kuttet ned fra det totale materialet: Temaet oversettelse ble prioritert. Etter at intervjuet hadde stått på trykk, ba Johannesen om å få tilsendt den lengre versjonen som inneholdt alternative og opprinnelige formuleringer, for mulig bruk i annen sammenheng. Det er denne versjonen som publiseres her.
Kilde: Vagant 3/2005 & Vagant.no · 15 January 2008
Ordet «gjendiktning» er til en viss grad særnorsk, og primært et bokmålsfenomen. Det har for eksempel ingen iøynefallende ekvivalenter på språk som engelsk, fransk, spansk og italiensk, der man ikke setter noe tydelig begrepsmessig skille mellom gjendiktning og oversettelse, men bruker det samme ordet om begge deler: Translation, traduction, traducción, traduzione. På tysk er Übersetzung og Übertragung de ordene som vanligvis anvendes, skjønt man også kan snakke om en Nachdichtung – noe Wahrigs store ordbok definerer som en «fri oversettelse eller bearbeidelse av et litterært verk» (termen er riktignok svært sparsomt brukt). Det svenske «tolkning» ligger ganske tett opptil det som menes med «gjendiktning», men uttrykket er mer beskjedent enn det vi opererer med på norsk: «Gjendiktning» antyder jo at det blir skrevet et nytt dikt, originalen gjenoppstår eller går igjen på fortolkerens eget språk, selv om det til tider er snakk om ganske bleke gjengangere. Overføringen kan raskt begynne å minne om et overgrep.
Kilde: Kritikeren · 30 September 2007
- Hallo, hallo, ikke gå, vi har fremdeles flere perler å kaste!
Kanskje det er slik ein omsetjar tenkjer. Når boka som er omsett, ikkje blir meldt i avisene. Når boka blir meldt, men omsetjar ikkje blir nemnd i avisene. Når omsetjar blir nemnd, men kritikaren ikkje har peiling på kva ho skal seie om omsetjinga, og dermed finn eit ord ho meiner ho kan nytte mot omsetjaren for kva det er verdt.
Kilde: Prosa 03/07 · 29 May 2007
For 20 år siden uttalte Slobodan Milošević en setning som har blitt gjengitt på utallige måter i sakprosaen om den jugoslaviske tragedien. Jo Eggen har oppsporet flere av versjonene, og viser her hvordan ulike oversettelser ikke bare gir store språklige og semantiske forskjeller, men også politiske. Er feilgjengivelsene av Miloševis uttalelse eksempler på at sakprosa er diktning, fiksjoner satt sammen av ord, slik Georg Johannesen hevdet?
Kilde: Vinduet #2 2004 & <i>Hvorfor ensomt leve</i> (2006) · 16 November 2006
Tolket litt vidt kan vi godt si at det å dikte i seg selv er en form for oversettelse: En oversettelse av verden eller av erfaringen med verden. Diskrepans er diktningens grunn. Hvert dikt er et forslag om et annet ansikt, en annen verden.
Kilde: Kritikeren 1/2006 · 15 November 2006
Oversettelse er å miste. Det er også mulig å si: Oversettelse er avstand. Et mellomrom som åpnes mellom primærteksten og oversettelsen, at det bare er nettopp det. Mellomrom. Åpenhet: med alle de muligheter det gir, i alle retninger. Hva skjer i avstanden?
