Lengre tekster om oversettelse
Her forsøker vi å samle lengre artikler, essays o.l. om oversettelse og gjendiktning, de fleste hentet fra andre fora; tidsskrifter på nett og på papir. Vi tar også imot upubliserte tekster til vurdering og evt. redaksjonell tilbakemelding. Disse vil også kunne vurderes for publisering i bokform. Rettighetene til tekster som kun publiseres på våre nettsider ligger hos skribenten selv. Denne nettsiden er ment som interessevekker og oppslagsverk; bruk derfor gjerne siden som et utprøvingsrom for nye tekster. Vi ber om at tekstenes opphavsrett respekteres.
Kilde: nypoesi.net · 1 april 2006
Hvordan leser man en tekst som er bygd opp av flere språk? Hva slags kulturell tekst kan komme ut av en så sammensatt struktur? Kan slike tekster, ved å stille seg i opposisjon til den enspråklige identitetens forhandlinger – det Samme som snakker med en Annens aksent – sies å bryte med noen av de betingelsene som nasjonal identitet og enspråklige miljøer setter for spørsmål om språklig tilhørighet og kulturell oversettbarhet? Ved å bruke arbeider av Joan Retallack, Rosmarie Waldrop og Theresa Hak Kyung Cha vil jeg reflektere over noen detaljer i de flerspråklige poetikkene, og spørre hva slags implikasjoner de kan ha for den tekstuelle identiteten performativitet.
Kilde: Språknytt 2/2006 · 1 mars 2006
Litterære oversettere står overfor spesielle utfordringer. Vi skal gjenskape et kunstverk, på linje med en som spiller f.eks. Bach på cello. Arbeidet vårt ligger nær skjønnlitteraturen. Jeg har tillatt meg å kalle det utøvende kunst. Litteratur handler om alle de forhold mennesker arbeider og lever under. Utviklingen i oversettelseskunsten har medført krav om stadig større nøyaktighet. Fri, dikterisk gjengivelse er ikke lenger gjengs.
Kilde: nypoesi.net · 11 februar 2006
To måneder etter at japanske styrker angrep Pearl Harbor den 7. desember 1941, gjorde myndighetene i USA alle japansk-amerikanske innbyggere på vestkysten til fritt vilt for Hæren. Samtlige av dem kunne bli arrestert uten ransakelsesordre, anklage eller forhør, og titusener endte opp som fanger i amerikanske konsentrasjonsleire i tre år. Denne historien fortelles ikke i towards a foreign likeness bent, en antologi knyttet til temaet oversettelse, publisert av Duration Press.
Kilde: Prosa · 1 mai 2005
Hva slags sakprosa blir oversatt og utgitt i Norge? Hvordan er forlagenes prioriteringer? Hva selger? Hva tenker forleggerne som jobber med oversatt sakprosa om tingenes tilstand? Denne reportasjen er et forsøk på å gi en viss oversikt. For en utenforstående er det lett å gå seg vill i mylderet av definisjoner av ulike typer bøker og tekster i bokbransjen.
Kilde: nypoesi.net · 25 september 2004
Idioma heter en diktsamling fra 1986 som får avslutte den italienske dikteren Andrea Zanzottos hovedverk – hans corpus maggiore. Verket er en slags uoffisiell trilogi, og det er blant annet denne som gjør at Zanzotto ruver i det italienske poesilandskapet ved siden av Montale og Ungaretti. Til forskjell fra dem tilhører han ikke den dominerende retningen i landet som er en symbolmettet, lukket diktning – men bærer i stedet med seg tradisjoner fra dadaismen og surrealismen, samt et lacansk språksyn.
Kilde: Norsk Oversetterforening · 30 mai 2004
Møysommelig arbeider oversetteren seg frem ord for ord mens forlaget suser bakom med sitt krav om tempo, tempo. I oversettelse som i kappgang handler det om å ta seg fortest mulig frem på langsomst mulig måte. Jeg har med andre ord liten lyst til å si noe om Fernando Pessoa som oversettelsesobjekt, for der er han, strengt sagt, som alle andre. Og Pessoa er ikke som alle andre. Oversetterens øyne får derfor hvile. I stedet bruker jeg mine egne. Som kanskje er oversetterens likevel, hvem vet.
Kilde: Norsk Oversetterforening · 30 mai 2004
Siden “The Hours” er vi alle som én dømt til å se for oss Virginia Woolf som Nicole Kidman med nesegrev i pappmaché, iført husforkle og rødkantete øyne, som går rundt og ser forrykt ut. Hvor ble det av den glitrende konversasjonskunstneren og brevskriveren? Hvor ble det av den maurflittige journalisten og essayisten? Og fremfor alt: Hvor ble det egentlig i den filmen av den Virginia Woolf som var en av det 20. århundres store fornyere av romanen? Det er naturligvis den Virginia Woolf vi er interessert i å se på, og i dag skal vi altså se gjennom oversetterens øyne. Foredrag i regi av Norsk Oversetterforening holdt på Lillehammer under Norsk Litteraturfestival 2004.
Kilde: Norsk Oversetterforening · 28 mai 2004
Kan kjærlighet i det hele tatt oversettes? Kan kjærlighet formidles, resiperes, forstås? Forstås av den som elsker, av den som blir elsket, forstås av andre, såkalt utenforstående? På tvers av individer, nasjoner, kulturer, tidsepoker, språk? Antagelig er spørsmålet om oversettelse i den vide betydning av formidling, gjengivelse og resepsjon et interessantere utgangspunkt, tenkte jeg, enn en oversettelsesproblematikk i snever forstand, når jeg her i dag skal tale om Stendhals bok Om kjærlighet fra 1822.
Kilde: Norsk Oversetterforening · 28 mai 2004
Det ergrer meg ennå at jeg i Emmas bryllup kunne servere Reine-Claude-_pærer_ og et annet sted omskapte et sveitsisk furutre til grantre! Men det er så gunstig å få en viss flyt, og spesielt i dette tilfelle ville det blitt deprimerende om jeg skulle ha prøvd å løse alle problemene med én gang. Så istedenfor å arbeide lenge med ett avsnitt i denne omgang, markerte jeg vanskeligheten og gikk videre. Ofte vil jo den endelige løsningen avhenge av ting som kommer lenger ute i boken, det kan også være en grunn til ikke å streve for lenge med vanskelige punkter tidlig i prosessen.
Kilde: Norsk Oversetterforening · 28 mai 2004
Det at han så ofte tar greske ord fra antikken og innfører dem i fransk, skulle i seg selv være et bevis for hans store kjærlighet til dette greske språket som kirken absolutt ville forby ham og andre å studere. Et annet eksempel på hans kjærlighet til gresk, er at svært ofte når det dukker opp en person i disse bøkene som liksom hører med blant de snille gutta, så har han gjerne et navn som er dannet utfra noe gresk, som for eksempel navn som Eudemon og Ponokrates og Epistemon.
