Skip to navigation

Lengre tekster om oversettelse

Her forsøker vi å samle lengre artikler, essays o.l. om oversettelse og gjendiktning, de fleste hentet fra andre fora; tidsskrifter på nett og på papir. Vi tar også imot upubliserte tekster til vurdering og evt. redaksjonell tilbakemelding. Disse vil også kunne vurderes for publisering i bokform. Rettighetene til tekster som kun publiseres på våre nettsider ligger hos skribenten selv. Denne nettsiden er ment som interessevekker og oppslagsverk; bruk derfor gjerne siden som et utprøvingsrom for nye tekster. Vi ber om at tekstenes opphavsrett respekteres.



Shakespeare (foredrag under Norsk Litteraturfestival 2004 av Torstein Bugge Høverstad)
Kilde: Norsk Oversetterforening · 27 mai 2004

Shakespeare – vår samtidige, var den verdenskjente tittelen på et essay av den tsjekkiske teatermannen Jan Kott. Og det klinger så bestikkende godt; det er jo nettopp det så mange har opplevd – at tvers over fire hundre år lener liksom Shakespeare seg bort til deg og sier noe viktig i øret ditt, men lavt og intimt, uten oppstyr og fakter, som om han var din venn, din bror, din samtidige. Jeg vet ikke om noen annen eldgammel dikter som har helt denne evnen til fortrolighet over en avgrunn av tid. Det er jo derfor han fremdeles blir spilt.

Homer (foredrag under Norsk Litteraturfestival 2004 av Otto Steen Due)
Kilde: Norsk Oversetterforening · 26 mai 2004

At jeg i årene 1996-2001 kom til at oversætte Iliaden og Odysséen var ikke en del af en oprindelig plan. Det gik således til, at jeg forud i ottiårene havde oversat Ovids
Forvandlinger eller Metamorfoser og i første halvdel af nitiårene Vergils Aeneide og var blevet afhængig af den form for beskæftigelse — for så anstrengende det end er at modellere i det seje og genstridige stof som sprog er, vægrer jeg mig ved at kalde det arbejde.

Tekstede dansker og dubbede nordmenn (artikkel av Anders Heger)
Kilde: skrift.no 02/04 · 1 mars 2004

Oversettelse eller parallellutgivelse? Jeg er blitt tilordnet og pålagt følgende tema, eller spørsmål, å utrede: «Støtte – hvilken støtte?», med undertittelen «oversettelse eller parallellutgivelse.» Fordelen med dette ufrivillige emnevalg er at det er svært kjapt besvart. Til spørsmålet om «hvilken støtte», er svaret: EU og Nordisk ministerråd.

Klassiske kutt (artikkel av Per Qvale)
Kilde: skrift.no 02/03 · 1 mars 2003

Restaurert Thomas Mann. Trollfjellet er blitt til Trolldomsfjellet, og romanen er blitt 200 sider lenger. Per Qvale skriver om den gamle og nye oversettelsen.

Om (ny-)oversettelse av russiske klassikere (artikkel av Egil Egeberg)
Kilde: skrift.no 02/03 · 1 mars 2003

Er Dostojevskij (på norsk) bedre i dag enn for hundre år siden? Spørsmålet gjelder i første omgang den norske Dostojevskij, altså russerens romaner og fortellinger i norsk oversettelse, – og da er svaret et ubetinget ja. Grunnene er flere, men den viktigste er at de oversettelser vi hadde for hundre år siden, stort sett var sekundære, altså gjort via et annet sprog, normalt tysk.

Gamle bøker på nytt (artikkel av Janneken Øverland)
Kilde: skrift.no 02/03 · 1 mars 2003

For å gjøre det helt klart fra begynnelsen av: Dette skal handle om verdenslitteratur og om bøker som er oversatt til norsk.

Minnetale over Anne-Lisa Amadou (artikkel av Juliette Frølich)
Kilde: Romansk forum, UiO · 1 januar 2003

Anne-Lisa Amadou ble født 4. mars 1930 og døde 19. mars 2002. Hun ble Dr. philos. på avhandlingen Dikteren og hans verk: en studie i Marcel Prousts estetikk i 1965, og virket som universitetslektor, deretter dosent, i fransk litteratur ved Universitetet i Oslo fra 1965 til

Den marginaliserte stemmen (Lesning/anm. av Mariann Enge)
Kilde: Vinduet.no · 15 oktober 2001

(...) I 1998 lanserte også Cappelen forlag en ny gjendiktningsserie som har en relativt tydelig profil. Stemmens kontinent er en serie med «internasjonale, kvinnelige lyrikere fra 1900-tallet». Initiativtaker og redaktør for denne serien er lyrikeren Hanne Bramness.

Gjensvar til Christian Refsum (artikkel av Per Qvale)
Kilde: Vinduet · 18 november 1998

Jeg takker Christian Refsum for hans redegjørelse i sitt svar til meg, og iler med å redeliggjøre ham. Noen bemerkninger har jeg imidlertid til de punkter han anfører.

Svar til Per Qvale (artikkel av Christian Refsum)
Kilde: Vinduet · 4 november 1998

Per Qvale mislikte forståelig nok mine kritiske bemerkninger til hans bok Fra Hieronymus til hypertekst. Siden jeg langt på vei deler Qvales engasjement for moderne oversetterteori fremhevet jeg det positive ved utgivelsen, men uten dermed å legge fingrene imellom der jeg syntes det var på sin plass med kritikk. Hensikten var ikke å underkjenne “bokens teoretiske problembehandling” som sådan, men heller å peke på svakheter i denne behandlingen. Siden Qvale nærmest fremstiller min kritikk som uredelig, føler jeg meg forpliktet til å svare.

side: