Norsk er et rikt språk (Kronikk av Cecilie Winger)
Kilde:
Aftenposten · 29 juli 2010
Kronikk av Cecilie Winger, leder i Norsk Oversetterforening, i Aftenposten 29. juli 2010: «Profesjonelle oversettere er en oversett, underbetalt yrkesgruppe, som i vår globaliserende tid blir stadig mer betydningsfull – eller iallfall burde bli det. Ikke bare vet de hvor skapet skal stå, de er også nerder som elsker jobben sin, og som med stor entusiasme forvalter så vel verdenslitteratur som kioskromanser og bedriver språkrøkt på høyeste nivå.»
Kilde: Apollon Forskningsmagasin UiO · 23 juni 2010
«– Som historiker og kulturarbeider er det et stort privilegium å bo i Norge, fordi så mye av verdenslitteraturen ikke er oversatt. Formidlingsoppgavene er fremdeles veldig store. I denne serien er mange av tekstene translatio princeps, den første oversettelse, forteller professor i religionshistorie, Jens Braarvig ved Universitetet i Oslo.
Braarvig er én av tre hovedredaktører for bokserien [Verdens Hellige Skrifter] og har selv oversatt fra sumerisk, akkadisk, gresk, sanskrit, ugarittisk og tibetansk. Han arbeider for øvrig også med mange andre historiske språk.» (Kilde: Apollon – Forskningsmagasin UiO)
Kilde: nrk.no · 21 juni 2010
«Stjørdalingen Lars Moa er den eneste som oversetter bøker fra færøysk til norsk, og nå høster han lovord i fleng for sitt siste oversetterarbeid.» (Kilde: nrk.no)
Kilde: Russlands stemme · 17 juni 2010
I Moskva utgir man et tidsskrift, Inostrannaja Litteratura (Utenlandsk litteratur), som skaffer de russiske leserne innblikk i de beste verkene av forfattere i forskjellige land. Også svenske forfattere har vært trykt i dette tidsskriftet ved flere anledninger, det har vært både dikt og prosa. Noe sånt foregår sjeldent men det skjer allikevel at man utgir et nummer som i sin helhet blir viet ett land. For tiden planlegger man et nummer som inneholder de mest spennende verkene av svensktalende forfattere. For å ta ut verker arrangerte redaksjonen et møte av redaktører og oversettere med svenske spesialister Johan Øberg og Kaisa Øberg-Lindsten. Kaisa nevnte i forbifarten sine oversettelser av de for forståelsen meget vanskelige russiske forfatterne Platonov og Bakhtin som har vært verdsatt i Sverige og konsentrerte seg så på presentasjonen av de svenske barneforfatternes beste bøker.
Kilde: Morgenbladet · 11 juni 2010
Alle som har forsøkt vet at den feilfrie oversettelsen er en utopi, en fiksjon, en ren luftspeiling.
Det en oversetter gjør til daglig, er å behandle dannelsesoppgaver som faglige utfordringer. Oversetterne har gjort yrke av en virksomhet som alle burde kunne. De er spesialister som har til jobb å overvinne bestemte, språklige vanskeligheter i en virkelighet uten grenser. I en verden hvor partikularitetene, det vil si de lokale språkene, dialektene, sosiolektene og tegnsystemene presses mot hverandre uten mellomlegg, er oversetteren en ekspert som løser problemer som oppstår i bestemte berøringer på det kommunikative feltet. Han eller hun vet noe og kan noe som andre derfor slipper å vite eller kunne, men som alle før eller senere får bruk for.
(artikkelen finnes kun i papirutgaven, eller for abonnenter av Morgenbladet på nett)
Kilde: Nrk.no · 27 april 2010
Nrk.no skriver: «Islendinger har dratt i gang det største nordiske oversettelsesprosjekt noensinne.
Nå skal alle islendingesagene oversettes på nytt, til svensk, dansk og norsk. Prosjektet er det største nordiske oversettelsesprosjektet noensinne, og det er første gang ALLE disse tekstene blir oversatt.
Målet er å få bedre kjennskap til Island og Nordens historie, men også å styrke de nordiske samarbeidet om språk og kultur.»
Kilde: Norsk Oversetterforening · 8 april 2010
På foreningens årsmøte rett før påske ble Cecilie Winger valgt til ny leder, etter Ika Kaminka, som har gått i eksil for å oversette Haruki Murakami. Cecilie Winger er utdannet litteraturviter, og har bred erfaring fra norsk bokbransje som kritiker, forfatter, forlagsredaktør, og ikke minst, oversetter.
Cecilie har sittet i bastiankomiteen for barne- og ungdomslitteratur og i seminarkomiteen for foreningens høstseminarer. Hun er ny i NOs styre, men gleder seg til å ta fatt på oppgaven.
Kilde: Aftenposten · 30 mars 2010
Anne Merethe K. Prinos, litteraturkritiker i Aftenposten: «Det er lett å forstå at oversetterne er frustrert over mangelen på kompetent kritikk. Men hvilke muligheter har vi for å yte dem større rettferdighet?»
Kilde: NRK Sámi Radio · 25 mars 2010
NRK Sámi Radio: «Professor Mikael Svonni er en av de som mener at “SMS från Soppero” burde oversettes på nytt til samisk. Forfatteren selv (Ann-Helèn Laestadius) er overrasket over kritikken og synes det er synd.»
Kilde: Morgenbladet · 8 januar 2010
“Etter syv år legges forlaget H Press nå ned. Deres siste utgivelse, en kassett med fire bøker av den franske poeten Claude Royet-Journoud, er fruktene av et stort arbeid.”
Utdrag fra Simen Hagerup og Annelie Axéns artikkel i Morgenbladet 8. jan. 2010:
“Selv om han nyter dyp anerkjennelse hos mange, både i og utenfor hjemlandet, har Royet-Journoud blitt lite oversatt til skandinavisk. På norsk har han til nå bare vært tilgjengelig i utdrag, så norske lesere har stort sett måttet se til de få danske og svenske utgivelsene som foreligger. Men nå skal det bli andre boller. H Press gjør opp for den magre historien om Royet-Journoud på norsk når de utgir hele tetralogien under ett, noe som aldri har blitt gjort før, ikke engang i Frankrike. Den er altså litt av en kulminasjon, denne utgivelsen, både for H Press og for Royet-Journoud.
Kriminalfortelling. Oversetterne Sværen og Berge har ikke tatt seg mange friheter i forhold til originalen. Snarere har de hatt som bevisst strategi å prøve å viske ut sine egne spor fra språket, i en streben etter «noe nøytralt», som Sværen påpekte under en presentasjon av oversettelsen under Audiatur-festivalen i Bergen i høst (hvor Royet-Journoud var en av de inviterte forfatterne). Denne oversettermetoden svarer til den språklige nøytraliteten som poeten selv er på jakt etter i diktene sine. I Frankrike regnes han som en av de viktigste eksponentene for såkalt «negativ modernisme» (et begrep som ble myntet av Emmanuel Hocquard). Grammatikkens hierarkier og poesiens meningsdannelse anses å ha spilt falitt, og reaksjonen kommer i form av antilyriske strategier, hvor diktspråket forsøksvis ribbes for metaforikk og språklige bilder. Man vil bort fra ideen om «poetisk dybde» og vektleggingen av assonans (klanglighet) som poetisk virkemiddel. Det man sitter igjen med, er bokstaveligheten, ordene i seg selv og i sin mest nakne betydning.”
