Superintellektuelt ikon (Artikkel av Astrid Hygen Meyer)
Kilde:
Klassekampen · 30 January 2012
Fra Klassekampen 30. januar 2012:
«Susan Sontag (1933-2004) har skrevet kanoniske essays om sykdom og om fotografi, hun har skrevet historiske romaner og samtidsromaner, hun regisserte dokumentarfilm fra Israel på 1970-tallet og fra et beleiret Sarajevo på 1990-tallet satte hun, symbolsk nok, opp Becketts teaterstykke «Waiting for Godot».
I det siste nummeret av tidsskriftet Agora, et fyldig dobbeltnummer på 370 sider, presenteres essayisten, romanforfatteren, filmregissøren og aktivisten Sontag nå bredt – gjennom artikler, nyoversettelser og introduksjoner. Neste uke lanserer dessuten det lille forlaget TransFe:r ytterligere to nyoversatte tekster av Sontag.»
[NB: Denne siste opplysningen stemmer ikke helt. Sontag-boka vår er på vei, men lanseres ikke før om noen uker. TBA]
Kilde: www.hf.uio.no · 3 January 2012
«Nordiske oversettelseforskere slår nå hodene sammen med forfattere og forlagsfolk for å forstå hva som skjer når tekster oversettes.»
[Kilde: www.hf.uio.no, skrevet av Kari Andresen]
«– De fleste oppfatter fortsatt oversatt litteratur som utelukkende produsert av den opprinnelige forfatteren. Oversettelsesstudier viser imidlertid at oversettere er kreative medforfattere, sier førsteamanuensis Cecilia Alvstad ved ILOS.
Alvstad tilhører også Voice in Translation, en internasjonal forskergruppe av oversettelsevitere som opptar seg spesielt av konseptet med “stemmer” i oversettelsesstudier og som bruker denne forståelsen i empiriske studier av oversettelser.»
Kilde: groruddalen.no · 9 December 2011
Norges mest kjente oversettere Kjell og Kari Risvik har til sammen oversatt rundt 1000 bøker fra 14 ulike språk.
(…)
Ekteparet Risvik ble oversettere etter at de møttes, og samarbeider for det meste om bokoversettingene. I dag angrer de ikke et sekund på valg av yrke.
– Det er så givende å sette seg inn i så mye forskjellig litteratur, og jeg føler at jeg blir klokere. Man blir veldig bevisst på at det ikke finnes én sannhet, sier Kari Risvik.
Kilde: Dagbladet/db.no · 29 November 2011
[Dagbladets opprinnelige (bakstreverske) tittel er herved fjernet til fordel for ingressen. Red.anm.]
BERLIN (Dagbladet): Kulturminister Anniken Huitfeldt tok personlig turen til Berlin for å henge ridderkorset på Gabriele Haefs bryst.
57-åringen ble dermed Ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske Fortjenstordenen – en høy utmerkelse som gis til utenlandske statsborgere i stedet for St. Olav.
Ambassadør – Hun er kongerikets viktigste ambassadør her i Tyskland, sa ambassadør Sven Svedman – og skyndte seg å tilføye at han selvsagt mener på kulturområdet. Kulturminister Huitfeldt spurte hvor norsk litteratur hadde vært i dag – uten Gabriele Haefs. Det var for eksempel henne som oppdaget Jostein Gaarder og Sofies Verden – noe som utløste et internasjonalt gjennombrudd med brakstart i Tyskland. Hun ramser ellers opp i fleng navnet på folk som har fått tysk språkdrakt av Haefs; Anne Holt, Anne B. Ragde, Ari Behn.
Kilde: Aftenposten · 19 October 2011
DET ER IKKE OFTE Bibelen foreligger i ny oversettelse, og hver gang er det som en revidering av hele statsreligionen. I regi av Bibelselskapet skjer det gjerne med en generasjons mellomrom. Språk, stil og syn på originaltekstene og tidligere oversettelser gjenspeiler derfor også holdninger og tendenser i vår egen tid. Både språklige endringer og måten oversettelsesarbeidet er gjennomført på, vitner om en litt annen tilnærming enn i 1978, da den forrige oversettelsen ble gitt ut. Nå har en rekke av landets mest kjente forfattere vært med på utformingen av tekstene.
Et av de viktige prinsippene denne gangen har vært å komme så nær grunntekstene som mulig. Det har blant annet ført til at ordet «jomfru» er blitt til «ung jente» i Jesajas bok i Det gamle testamente. Slik synliggjøres at ordet i den hebraiske teksten i Det gamle testamente også kan ha en videre betydning.
Kilde: Morgenbladet · 9 September 2011
Når Gud skal snakke norsk, i 2011, kreves det mye komitéarbeid. De fineste forfattere ble invitert inn som stilister, men over dem sitter et utvalg. Og over utvalget sitter et styre. Så flere forfattere trakk seg i frustrasjon.
Kilde: Klassekampen · 7 September 2011
Norske skjønnlitterære forfattere har for første gang bidratt til en ny oversettelse av Bibelen. Men hvordan kan man redigere Guds ord?
Det sies at da mosebøkene ble oversatt til gresk, ble det bekmørkt på jorda i tre hele dager. I høst kommer Bibelen ut i ny norsk språkdrakt for første gang på over 30 år. Så spørs det om de siste tiders flomvarsel er et uttrykk for Guds vrede, eller bare en meteorologisk tilfeldighet.
Historien om de fatale konsekvensene av bibeloversettelser er hentet fra Paul-Helge Haugens essay «Å lese korrektur på skriften» fra antologien «Bibelsk», som ble lansert i går. Haugen har, sammen med flere andre forfattere – deriblant Jon Fosse, Karl Ove Knausgård og Hanne Ørstavik – vært språkkonsulent på den nye oversettelsen av Bøkenes Bok. «Bibelsk» er en samling av deres tekster og refleksjoner rundt arbeidet med Bibelen, både i form av essayer, dikt og skjønnlitterære tekster. Det har vært et arbeid preget av både engasjement og dilemmaer.
Kilde: Klassekampen · 5 August 2011
- «Onkel Toms hytte» er et eksempel på at en bok kan forandre samfunnet, mener forlegger Gunnar Totland. Nå gir han ut den komplette versjonen av boka som endret USA for alltid.
(…)
«Historien om Onkel Tom har nesten aldri forsvunnet helt fra norske bokhandlere, men boka har stort sett vært å finne i forkortede utgaver, noen ganger komprimert ned til 150-160-sider med stor skrift. Ganske bemerkelsesverdig med tanke på at boka i sin originale form er en murstein på nesten 600 tettskrevne sider. – Det har vel blitt gjort ut ifra en idé om at man skal gjøre boka mer tilgjengelig for barn, noe som kanskje også er nødvendig, sier Totland. – Men alt blir veldig svart-hvitt i disse versjonene når alle skildringer, nyanseringer og utdypning av karakterene har blitt fjernet.»
Kilde: Dagbladet/db.no · 26 July 2011
“Takket være iherdige gjendiktere, alt fra skolerte akademikere til kjente lyrikere, har vi et litteraturhistoriske arsenal av verdenslyrikk på norsk, fra Horats og Ovid til Shakespeare og Rimbaud – drevet av entusiasme og litterært detektivarbeid. Nå kommer franskmannen Charles Baudelaires skjellsettende verk i en ny versjon, «Det ondes blomster», på Valdisholm Forlag, gjendiktet av Kjell Nilsen. Som Per Buvik poengterer i sitt utmerkede etterord, kan «en oversettelse av Baudelaires på alle måter utfordrende verk aldri bli annet enn forsøk» og at «det derfor bestandig vil eksistere nye muligheter».”
Kilde: Fredrik Wandrup/Dagbladet
Kilde: forskning.no · 25 June 2011
«Henrik Ibsens dramaer kan være både lange og infløkte. Enrico Ibsen derimot, tilbyr andre skikkelser, passe lengde og dempet tematikk.»
24. juni disputerte Giuliano D’Amico med avhandlingen ‘Domesticating Ibsen for Italy. Enrico and Icilio Polese’s Ibsen Campaign’ ved Universitetet i Oslo.
«– Historien om tilpasningen og markedsføring av Ibsen viser hvordan oversettere og mellommenn kan påvirke lanseringen og mottakelsen av en forfatter i et nytt land.
Kritikken av disse Ibsen-oversettelsene har gjerne hatt et moralsk aspekt – at de ødela Ibsens kunst. Det mener D’Amico er irrelevant.
– Det er naturlig at en forfatter mister kontrollen over tekstene sine når de først begynner å sirkulere i et internasjonalt marked, sier D’Amico.»
Kilde: forskning.no ved Kari Andresen
