Oversettelse og kontekst (debattinnlegg av Kristin Gjerpe)
Kilde:
Klassekampen · 6 desember 2008
Som oversetter gleder jeg meg spesielt over at Agambens ujevne stil, språkføring, «poetiske og fortellermessige grep» vies oppmerksomhet. Men det er selvfølgelig mangt som kan pirkes borti i en slik oversettelse; det var i sannhet en krevende øvelse. Krevende er det også å utøve oversetterkritikk. Å rive en formulering ut av sin kontekst, og i dette tilfellet ut av sin parentes, slik anmelderen gjør i siste spalte for å vise at potenza-begrepet «lager krøll», er uheldig.
(debattinnlegg i Klassekampen 06.12.2008 s. 24)
Kilde: Dagsavisen · 25 november 2008
«Nylig fant jeg tilfeldigvis fram Jón Sveinbjørn Jónssons gjendiktning av Jack Kerouac i samlingen «Joual». Som så mange ganger før fanget Jónssons treffsikre språk bevisstheten og tida langt utover den ene ettersøkte formuleringen. Desto mer vemodig ble nyheten dagen etter, om at Jón Sveinbjørn Jónsson hadde tapt en lang kamp mot sykdom. Han ble bare 53 år gammel,» skriver kulturredaktør Mode Steinkjer i Dagsavisen.
Kilde: Aftenposten · 19 november 2008
«Å bli oversatt er en kompleks og litt absurd erfaring for en ung forfatter. Det handler mye om språkforvirring, men også nye vennskap og rare tatoveringer.»
(...)
«Så sant det er mulig, ønsker jeg å møte oversetteren i forkant. Ikke for å forsikre meg om at de duger, men fordi jeg vil at som skal jobbe med mine bøker skal vite at de kan ta kontakt om det oppstår spørsmål, de skal vite at jeg føler med dem i arbeidet, klar over at det å oversette en bok kan være like utmattende som å skrive den,» skriver Johan Harstad i Aftenpostens bokbilag 19. november.
[Teksten er dessverre ikke tilgjengelig på nett.]
Kilde: www.nrk.no · 11 november 2008
“Henrik Ibsens samtidsdramaer har blitt utgitt på svensk, for første gang på sytti år. Mange kritikere reagerer på at verkene er sponset tungt av norsk næringsliv.”
(...)
Nrks kommentator Knut Hoem “forteller at det er spesielt at så mange næringslivsaktører er med å sponse en utgivelse. Det som derimot er svært utbredt er at staten sponser av norsk kultur i utlandet.
- Dette har mange fordeler, men det er et dilemma at det er ikke er like stor interesse for å oversette utenlandsk litteratur til norsk. For eksempel finnes ikke Strindberg på norsk, sier Hoem.”
Kilde: Gemini - Forskningsnytt fra NTNU og SINTEF · 10 november 2008
“Helt siden tidenes morgen har menneskene strevd med å forstå hverandres språk. Nå er det datamaskiner som jobber med saken.
Drømmene og visjonene er nesten berusende: en maskin, eller et program, som fritt og elegant kan oversette tekster mellom alle verdens språk.”
Kilde: Dagsavisen · 4 november 2008
I dag møter Fitzgerald, leder i Norsk audiovisuell oversetterforening (Navio), Kulturdepartementet til debatt om språk og kvalitet i fjernsynsteksting.
Fitzgerald er også sterkt kritisk til at en del kanaler benytter seg av oversettelser gjort av maskiner.
Kilde: Finnmarken · 1 november 2008
Jan Erik Kaplon er trolig en mann med sterk språklig musikalitet. Når Finsk-Norsk kulturinstitutt utlyste en konkurranse i å oversette litterære tekster av forfatteren Petri Tamminen, grep Kaplon til pennen. Og i juni mottok han prisen som beste oversetter i Finlands ambassade i Oslo. Nå er han nettopp kommet hjem fra Helsinki, der han fikk et gratis opphold og finpuss i oversetterkunsten som premie.
Kilde: Altaposten · 24 oktober 2008
Hege Susanne Bergan gir i neste uke ut sin nye diktsamling. I Alta lærer hun hvordan den skal oversettes. Norske og russiske språkstudenter er denne uka samlet i Alta for å lære mer om litterær oversettelse.
Altaposten: Nyheter — 24.10.2008
Kilde: Adresseavisen · 11 oktober 2008
Sørgelig oversett: Ikke mange fikk med seg Ragnar Hovlands oversettelse av J.M.G. Le Clézios «Gullfisken» i 2002. Oversatt verdenslitteratur sliter i Norge, i følge vår kommentator, som fant denne på kilossalg i Trondheim for et par år siden.
At årets nobelprisvinner i litteratur er mer oversett enn oversatt i Norge, sier dessverre mest om oss og vår nærsynte litterære offentlighet. Det er ikke rart selv litteraturinteresserte nordmenn inntil i går ikke hadde hørt om Jean-Marie Gustave Le Clézio. De siste 20 åra er tre av bøkene hans oversatt til norsk, utgitt på vesle Eide forlag. Da den siste av dem, «Gullfisken», kom på norsk i 2002, var det bare Aftenposten av større aviser som anmeldte den.
Adresseavisen — 2008-10-11T
Del: Adr-Tabloid Side: 5
Kilde: NTB · 3 oktober 2008
Oslo (NTB): Per Qvale, som oversatte Thomas Manns «Lotte i Weimar» fra tysk, og Ragnar Hovland som oversatte Roald Dahls «Georgs magiske medisin» fra engelsk, får hver sin Bastianpris.
Bastianprisen, som er Norsk Oversetterforenings pris for fremragende oversettelse av et skjønnlitterært verk, vil deles ut til Qvale og Hovland torsdag. Prisen regnes for å være landets mest prestisjefylte oversetterpris, og består av 50.000 kroner til hver.
Thomas Manns roman fra 1939 inneholder ifølge Norsk Oversetterforening en ordmengde så umåtelig at den utmatter selv bokens egne taletrengte personer. Men Qvale «synes uthvilt hele tiden», heter det i juryens begrunnelse, og kaller hans oversettelse for «elegant, sprudlende, fullstendig fordøyd og fullstendig norsk».
Bastianprisen for barne- og ungdomslitteratur tilfaller Hovland for en nynorskoversettelse av Dahls bok fra 1980.
Ifølge juryen er han trofast mot originalen, helt norsk i ordvalg og uttrykksmåte, og oversettelsen er «dristig, elegant og sømløs og vitner om en erfaren oversetter med en kjærlighet til det nynorske språket».
Begge bøkene utkom i 2007 på Gyldendal. (©NTB)
