Unge litteraturvitere starter eget oversetterforlag
reportasje av Katrine Ree HolmøyI Bergen tar tre unge litteraturvitere og filologer en utradisjonell vei inn på oversetterarenaen. Av de tre har to skrevet hovedoppgave om oversettingsproblematikk, og nå starter de eget forlag. Første prosjekt for TransFe:r Forlag er å utgi en antologi som tar for seg problemstillinger knyttet nettopp til oversetting.
— Vi vil være et forum for det som skjer innen skjønnlitterær oversetting, sier Benjamin Rokseth. I antologien vil vi forsøke å samle reaksjonene som kommer fram nå, sier han.
Han forklarer at forlaget er en reaksjon på hva og hvorfor ting oversettes.
— I anmeldelsene av norske bøker får oversetteren ofte en avsluttende kommentar om hvorvidt oversettelsen fungerer eller ikke, fokus er på hvordan bøker blir oversatt, sier han.
— Ingen utdanning
I motsetning til dette vil de se på oversettelse i skjæringspunktet mellom forlagspolitikk og oversetternes personlige preferanser.
— Det er viktig å ha et forhold til oversetting som fag. I dag finnes det ingen utdanning for skjønnlitterær oversettelse, og det eneste rådet jeg har fått, er å plukke opp en utenlandsk bok og begynne, sier Rokseth. Han mener bevisstheten rundt oversetting er liten i Norge.
— Nå oppdaterer vi med ferske og aktive litteraturkritikere og skribenter, sier han.
Dette er de unge forleggernes første prosjekt, og videre planlegger de blant annet en oversettelse av Dante og av italienske tegneserier.
— Men dette kan bare bli på hobbybasis, det er ikke mulig å gjøre det på fulltid, sier Rokseth, og begrunner det med at det ikke finnes noe potensiale for å tjene penger på denne typen oversettelser.
— Ikke noe å juble over
Alle de tre har andre fulltidsjobber, og tar ikke sjansen på å si opp dem med det første. Rokseth mener de økonomiske forholdene for oversettere har konsekvenser for hvilke bøker som blir oversatt. Han mener forlagsbransjen stort sett velger bøker som de på forhånd vil selge.
Som relativt nyutdannet med flere års studielån i bagasjen er en årslønn på 200.000 ikke noe drømmescenario.
— Det er ikke noe å juble over i forhold til norsk standardlønn. Og hvis lønnsnivået er sånn at kvantitet skal gå utover kvalitet, må vi tenke oss om, sier han.
